Skriving på pc, en hjelp bare til de "svakeste"?

Tidlig i lærerutdanningen min, var vi lærerstudenter på et foredrag med Arne Trageton, hvor han snakket om å skrive seg til lesing, og hvor heldig det var for elevene å skrive på pc. Han fremholdt spesielt fordelene for "svake" elever, eller elever som syntes det var tungt å skrive for hand. Jeg har i ettertid tenkt at dette var noe for min eldste sønn, som sliter litt med handskrifta. Han har hatt god utbytte av å skrive på pc, og jeg ser at motivasjonen til å skrive en historie er større dersom han får skrive på pc.

Når det gjelder min datter, som er en flik og ivrig elev, har jeg ikke tenkt så mye på fordelen med å skrive på pc. Hun skriver jo så pent, det er ikke så viktig for henne, har jeg tenkt. Så fikk jeg en aha opplevelse her i høst. Hun skulle skrive en historie i lekse. Hun satte seg selv ved pcen og begynte å skrive på den på eget initiativ. Hun skriver godt, men hun har en tendens til å "skrive seg bort", og en historie kan få mange detaljerte sidespor, som ikke har noe med saken å gjøre. Som et eksempel kan jeg nevne en historie hun skrev i vår, den skulle handle om en reise til Amerika, da hun var kommet til side 14 var hun omsider kommet seg ombord i båten til Amerika. :) Den historien ble aldri ferdig. Denne gangen startet hun litt på samme måte, men ettersom jeg var i nærheten mens hun skrev, prøvde jeg å peile henne inn på riktig spor underveis, og dersom hun hadde skrevet litt for mange detaljer om et sidespor, så ble vi enige om at hun kunne slette noe, eller omskrive noe. Dette gikk hun med på, og historien ble ferdig.

Poenget mitt er at selv om hun er flink, har også hun stort utbytte av å skrive på pc. Det er tross alt lettere å redigere en tekst som er skrevet på pc enn en tekst som er skrevet for hand.

Leselogg til hjelp eller...?

De tre eldste ungene mine har i en periode hatt leselogg på skolen. Dette skal være motiverende for leselysten. I praksis er det forsåvidt det og, til en viss grad.Guttene mine leser så det ryker. Det gjør datra mi og. Problemet er bare at det har hun alltid gjort, og hun er en god leser. Her om dagen kom hun med følgende oppsummering: "Det er jo fint for meg at vi har leselogg, for jeg liker jo å lese, og har fått to medaljer og to stjerner hver uke, men det er ikke så artig for de som ikke liker å lese. Desuten er det litt urettferdig at de skriver ned minuttene, for jeg har kanskje lest to bøker like fort som en av de andre har lest ei bok, derfor må jeg lese mer enn de andre for å få like mange minutt."

Så en dag, kom jeg inn på rommet hennes mens hun satt og jobbet med matte leksa si. Da la jeg merke til at hun hørte på lydbok samtidig som hun gjorde matte leksa. "På den måten kan jeg fylle ut i lese loggen samtidig", sa hun. (De kan nemlig fylle inn den tida de har hørt på lyd bok, eller høyt lesning også.) "Ja, men, - får du til å konsentrere deg om matematikken mens du hører på lyd bok da?" spurte jeg. Det var ikke noe problem, svarte hun. "Ja, men, - får du egentlig med deg hva de sier på lydboka når du jobber med matematikk da?" Spurte jeg. "Det er ikke så farlig, jeg har hørt denne boka før!"

Ja lykke til med leselogger folkens! :)

Hvor går grensen mellom skole og fritid?

I min forige blogg skrev jeg om hvordan man kan bruke ikt i undervisningen, etter tips fra boka ikt og norsk. I denne boka står det tips til oppgaver som går på å jobbe med datamaskinen som et verktøy, f.eks. ved at elevene skal lære å søke på nett, skrive mail, chatte osv. I boka "Skulen og den digitale læringsrevolusjonen" står det blant annet at vi kanskje må endre vårt syn på hvordan kunnskap blir konstruert og hvordan læring oppstår.

Interresant begge deler. Men så kommer et avsnitt i denne boka hvor det står at en følge av tilgjengeligheten til pc og internett, er at ungdommene sitter med sin bærbare pc på kafeer eller andre offentlige arenaer i samfunnet. (Krumsvik, -07, s.23) Her står det videre at mye tyder på at ungdommene, i tillegg til å chatte, og sjekke e-posten, benytter slike trådløse soner til faglige ting. "Dette syner oss at formelle og uformelle læringsarenaer flyt meir og meir saman, og det er vanskeleg å operere med vasstette skott mellom desse arenaene." (Krumsvik, -07, s.23)

Mitt spørsmål blir da; er dette positivt eller negativt? Er det slik at elevene gjør private ting i skoletiden (Sjekke e-post, chatte el.) og "skole ting" når de har fri? Det positive med dette er at elevene lærer noe både på skolen og i fritida, kanskje lærer de mer enn før? En annen positiv ting er at undervisninga blir mer samfunnsnyttig, elevene ser at det de lærer på skolen har de bruk for ellers og, ikke bare på skolen. (Slik som pugging av fakta til en prøve.)

Det jeg ser på som et lite fare signal, er tiden de bruker på dette. Kan denne tilgjengeligheten, og det at de gjør "skole ting" mens de er på kafe, bli litt stressende? Kan det tenkes at de får en følelse av at de aldri blir ferdig med skole arbeidet? Jeg vet ikke, men jeg er litt skeptisk. Jeg tror det kan være sunt å koble helt ut av og til, og ha sosial kontakt i form av en "god gammeldags samtale" av og til. En annen ting er tiden de bruker foran en pc. I boka står det at en 21 åring i gjennomsnitt har brukt 50 000 timer foran en pc. Det synes jeg høres mye ut. Hva med fysisk aktivitet, og frisk luft? Jeg er muligens litt gammeldags. Jeg er ikke motstander av å bruke pc, jeg ser mange fordeler, men jeg mener kanskje at man skal være litt forsiktig. Stress og utbrenthet er blitt vanlig blant oss voksne, jeg er redd det kan bli mer vanlig blant de unge og, dersom utviklingen fortsetter slik den er nå.